Sårbehandling

Sår og sårbehandling er et stort og omfattende felt. Derfor har vi i denne sammenheng valgt å konsentrere oss om kroniske sår og behandlingen av disse. Kroniske sår kjennetegnes ved at de er tilstede over lengre tid på grunn av dårlige sårtilhelingsforhold. Årsaken til de dårlige sårtilhelingsforholdene er ofte bakenforliggende sykdommer. Aktuelle sykdommer i denne sammenheng er arteriosklerose, hjertesvikt, diabetes. Skader som har oppstått over tid, forårsaket av nedsatt oksygen og næringstilførsel og opphopning av avfallstoffer er også en medvirkende årsak til kroniske sår - trykksår. Kroniske sår kjennetegnes også ved at de har en tendens til å komme tilbake.

Innen gruppen kroniske sår har vi: leggsår (venøse og arterielle eller en blanding av disse), diabetessår og trykksår.

Omsorgen for pasienter med kroniske sår har tradisjonelt vært fokusert på selve sårskifteprosedyren, og ikke så mye på årsaksforhold og behandlingsprinsipper. I dag vet vi heldigvis mer om sårtilhelingens fysiologi. Det finnes også bedre muligheter for diagnostikk og behandling av bakenforliggende sykdomsårsaker.

Mål

Målet ved all sårbehandling kan deles i to:

1. Få såret til å gro så raskt som mulig
2. Redusere eller fjerne bakenforliggende årsaker som hemmer sårtilhelingen, som svikt i blodsirkulasjon, konstant trykk mot vevet, infeksjoner eller dårlig ernæringstilstand

Basis i tilhelingen er at såret er rent, har riktig temperatur, naturlig fuktighet og riktig ernæring. Dersom disse grunnprinsippene ivaretas, vil forholdene for optimal sårtilheling være til stede.

Kontinuiteten av behandlingen er svært viktig, og det er en fordel om samme person følger pasienten. Samtidig er det viktig å gi sårbehandlingsprosedyren og valg av bandasjemateriell tid til å virke på såret. Det kan ta opptil 14 dager før man ser effekten. Effekten av sårtilhelingen bær vurderes regelmessig og gjerne evalueres av sykepleier og lege i fellesskap der dette er praktisk gjennomførbart.

Rengjøring av sår

For å få i gang sårtilhelingen er det viktig at såret er rent. Dette innebærer at det har rene sårkanter, er fritt for dødt vev (nekroser) i selve såret og at det ikke er infeksjon i såret. Såret kan rengjøres på følgende måter:

Kirurgisk

Denne rengjøringsmetoden er en steril prosedyre hvor dødt vev i selve såret eller rundt sårkantene skjæres bort for å fremme sirkulasjonen i såret. Inngrepet utføres fortrinnsvis av en kirurg eller lege.

Mekanisk

En mekanisk rengjøring går ut på å klippe vekk død hud og vev rundt sårkantene og til en viss grad skrape vekk dødt vev fra sårbunnen. Prosedyren utføres av sykepleier som har fått opplæring i dette.

Bruk av bandasjer med absorberende effekt = større oppsugningsevne enn vanlige bandasjer, er også en form for mekanisk rensing av sår. Denne bandasjetypen brukes til urene sår, da kjennetegnet på disse sårene er at de væsker mye og må skiftes på daglig.

Kjemisk

Å rense et sår kjemisk innebærer at man anvender medisinske preparater som er laget for å fjerne dødt vev (nekrose) uten å skade selve såret eller sårkantene. Det vanligste preparatet i denne sammenheng er Varidase.

Kjemisk rensing av sår innebærer også bruk av bandasjer med bakteriedrepende effekt slik som for eksempel sølvbandasjer. Denne typen bandasjer har både en bakteriedrepende effekt og en vevsoppbyggende effekt.

Dersom såret er illeluktende anbefales det å bruke kullbandasjer som reduserer lukt.

Rengjøringsmetodene som er nevnt kan utføres hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Det er avhengig av hvilken type sår man står overfor. Uansett hvilken type sår eller sårrensemetode man står overfor, så er det viktig med den generelle hudpleien, spesielt på huden rundt et sår. Huden rundt såret må behandles med omhu. For å styrke sårkantene, kan man smøre med sinksalve. Denne er vannavstøtende, samtidig som sink styrker sårtilhelingen.

Sårbehandlingsprinsipper

Renhet

Vi vet at sårtilhelingen er redusert i urene sår. Derfor er første bud å bruke tid og effektive metoder på rengjøring for å komme over i helingsfasen. Tips for rengjøring av sår er nevnt ovenfor.

Temperatur

Celledeling og derav sårtilheling, skjer optimalt ved temperaturer mellom 32 og 37 grader celcius. Et sår som holdes åpent kun 15 minutter, vil få et dramatisk temperaturfall som det kan ta timer å stabilisere med hensyn til normal temperatur og immunforsvars aktivitet. Brukes skyllevæske som ikke er kroppstemperert, reduseres også celledelingen vesentlig.

For å unngå nedkjøling, brukes kroppstemperert (37 grader celcius) skyllevæske eller vanlig hånddusj.

Fuktighet

Alle celler må ha fuktighet for å overleve, det gjelder også i sårbehandlingen. Det er derfor av største betydning at såret har et naturlig fuktig miljø som sikrer cellene tilgang til livsviktige næringsstoffer. Dersom såret utsettes for uttørring, reduseres sårtilhelingen.

Næring

Ved et middels trykksår er proteinnivået 2-4 ganger forhøyet. Likeledes er det økt behov for vitaminer og mineraler som pasienten bør tilføres som en del av det systemiske behandlingsregimet.