Sirkulasjonsproblemer i føttene
Mål
Et overordnet mål når det gjelder sirkulasjonssvikt i beina må være å unngå en ytterligere utvikling av selve sirkulasjonssvikten. På denne måten minskes risikoen for utvikling av kroniske beinsår. For å oppnå dette er det viktig å sette i gang med forebygging - ev. behandling på et tidligst mulig tidspunkt. Samtidig må dette følges opp nøye underveis og i tiden fremover. En slik oppgave setter store krav til innsikt og tålmodighet hos den enkelte - både pasient og helsepersonell. En stadig oppdatering av kunnskaper på dette feltet vil danne grunnlaget for et vellykket resultat.
Tidlig forebygging og behandling gir følgende fordeler: Betydelig lavere kostnader, mindre ressursbruk, mindre plager for pasienten, og sist men ikke minst uavhengighet. Det er viktig å merke seg at det er lettere å forebygge sirkulasjonssvikt i beina og beinsår enn å behandle dem.
Forekomst og årsaker til beinsår
Ser man på forekomsten og årsakene til at det oppstår beinsår, skyldes hele 80% av disse sårene en eller annen form for svikt i blodsirkulasjonen i føttene. Deler man igjen denne gruppen i to, skyldes 70% svikt i den venøse sirkulasjonen og 10% skyldes svikt i den arterieIle sirkulasjonen. I noen tilfeller - ca. 5%, oppstår beinsår som følge av en kombinasjon av venøs og arteriell sirkulasjonssvikt. Ennå er det mørketall når det gjelder forekomsten av beinsår p.g.a. sviktende blodsirkulasjon i føttene og utvikling av beinsår. Årsaken til dette ligger i at ikke alle som får slike problemer oppsøker hjelp og veiledning fra helsepersonell.
Ser man på utbredelsen av sirkulasjonssvikt i beina blant befolkningen, er det hovedsakelig eldre som rammes, men lidelsen forekommer også blant yngre. Sviktende blodsirkulasjon i beina og utvikling av beinsår hører med blant de kroniske lidelsene. Dette betyr at de varer over en lengre tidsperiode, er stadig tilbakevendende (recidiverende), eller forblir mer eller mindre permanente.
Sirkulasjonssystemet i føttene - hvordan fungerer dette?
Sirkulasjonssystemet i føttene betegnes gjerne som kroppens andre hjerte. Grunnen til dette er at det består av et nært samarbeid mellom muskulaturen i leggene og klaffesystemet i venene som ligger rundt muskulaturen. Sammen utgjør dette muskel - venepumpen. Muskel-venepumpen er i stand til å pumpe blodet mer enn 1 meter rett oppover mot hjertet. Muskel-venepumpen er avhengig av to forhold for å fungere:
- at musklene i leggene trekker seg sammen, noe som skjer når vi går
- at veneklaffene fungerer, dvs. lukker seg for tilbakestrøm av blod
Årsaker til sirkulasjonssvikt i beina
Dersom muskelpumpens funksjon nedsettes, f.eks. på grunn av sengeleie over tid, graviditet, under en operasjon, stillesittende/ stående arbeid, overvekt, blir resultatet nedsatt sirkulasjonshastighet i venene i leggene.
Konsekvensene av nedsatt sirkulasjon i beina
Når sirkulasjonshastigheten i beina blir nedsatt, kan dette gi utslag som: Hevelse (ødemer), åreknuter (varicer), blodpropp (trombose). I sjeldne tilfeller kan det føre til en permanent ødeleggelse av venene i leggene (post Trombotisk syndrom).
Bakgrunnen for at disse lidelsene oppstår er at blodet som i utgangspunktet skulle bli ført oppover til hjertet, blir stående i åresystemet (venene) i beina. Det økte presset på blodårene i dette området fra det langsomtflytende blodet fører til utsiving av væske i det omkringliggende vevet. Resultatet blir hevelse (ødemer) i dette området. Blodsirkulasjonen hemmes ytterligere på grunn av dette. Presset mot åreveggene gjør at de blir overstrukket og det dannes åreknuter (varicer). Langsomtflytende blodstrøm og uregelmessige årevegger (p.g.a. åreknutene) øker også faren for blodpropp (trombose).
Forebygging og behandling av sirkulasjonssvikt i beina
Med forebygging av sirkulasjonsproblemer i beina ønsker man å forhindre en ødeleggelse av venene og veneklaffene i leggene. Når det gjelder behandlingen av sirkulasjonsproblemer i føttene, går denne ut på å opprettholde en mest mulig normal blodsirkulasjon i allerede ødelagte vener. Både innen forebyggingen og behandlingen av sirkulasjonssvikt i føttene er kompresjonsterapi den mest brukte og effektive metoden.
Kompresjonsterapi
Kompresjonsterapi går ut på å bedre den nedsatte blodsirkulasjonen i føttene ved hjelp av et utvendig trykk (kompresjon) mot leggmuskulaturen og blodårene (venene). Det utvendige trykket oppnås ved å anvende elastiske strømper (kompresjonsstrømper).
Kompresjonsterapi vil på denne måten fungere i et samspill med muskel-venepumpen i leggene og gi: forbedret venøs tilbakestrøm i de overfladiske og dype vener, reduksjon av venøs stase, forbedret klaffefunksjon, økt oksygentilførsel til vevet, reduksjon av høyt venøst blodtrykk, økt lymfedrenasje og økt symptomlindring. Alt dette er med på å forebygge/ hindre videreutvikling av venøse lidelser i beina.
Hvilken type strømpe skal man velge?
Hvilken type strømpe man skal velge er avhengig av hvor utbredte sirkulasjonsforstyrrelsene er i beina.
Støttestrømper
Denne strømpetypen kan også kalles "arbeidsstrømper". Støttestrømper anbefales til personer som går/sitter mye. Gravide i første del av svangerskapet. Strømpen utøver et mildt trykk mot muskel-venepumpen. Det er ofte kun dette som skal til for å hindre tunge, trette og verkende bein.
Antitrombosestrømper
Disse strømpene brukes, som det går frem av betegnelsen først og fremst til å forebygge utvikling av tromboser (blodpropp i benas vener). Brukes på begge bein før, under og i 8 uker etter kirurgiske inngrep. Antitrombosestrømper benyttes også under langvarig sengeleie og ved andre kjente risikofaktorer for utvikling av blodpropp. De fleste sykehus har egne retningslinjer for når og hvordan slike strømper skal brukes. Brukt som blodproppforebyggende middel skal strømpene benyttes hele døgnet, på begge ben.
Kompresjonsstrømper
Kompresjonsstrømper er strømper som brukes innen forebygging og behandling av venøse lidelser i beina. Strømpene deles inn i kompresjonsklasser (1, 2, 3 eller 4). Klasseinndelingen angir graden av trykk fra strømpen.