Stomityper

Stomi betyr munn eller åpning, og den kan være permanent eller midlertidig.

Årsaker til at en stomi anlegges kan være sykelige endringer, dårlig funksjon, skader og medfødte mangler.

De vanligste sykdommer hvor en stomi blir anlagt

  • Ulcerøs colitt: En kronisk betennelsessykdom med sårdannelser i tykktarmens slimhinne. Rectum (nedre del av tykktarmen) blir hyppigst angrepet. Symptomer kan være vektreduksjon, diaré, blod i avføring. (aldri fistler) Noen har symptomer fra ledd og øyne.
  • Morbus Crohn (Crohns sykdom): Betennelsessykdom som kan sitte både i tynntarm, og/eller tykktarm og endetarm. Sykdommen kan angripe hele mage-tarmkanalen. Vanligst i nedre del av tynntarm. Betennelsesreaksjonen angriper alle lag i tarmveggen. Symptomer kan være magesmerter, lett diaré, luftplager, feber, vektreduksjon men også hud /ledd symptomer. Tendens til fistler.
  • Familiær Polypose: Genetisk betinget polyppdannelse i colon. Sjelden, kanskje 10 pr. 100 000.
  • Tykktam (colon) og endetarms (rectum) kreft: Colorectal cancer som den også kalles er en av de vanligste kreftformene i Norge i dag. Oftest i rectum og venstre del av colon : Symptomer kan være smerter, slim, blod, vekslende avføring - perioder med diaré og obstipasjon (forstoppelse).
  • Divertikler (utposninger på slimhinneveggen i tykktarmen): Hvis de gir betennelse, blødning eller om de forsnevrer og perforerer (hull). Symptomer kan være feber, magesmerter, blødning.
  • Urinblærekreft. Symptomer kan være blod i urin med eller uten blærebetennelse/blærekatarr.
  • Stråleskader etter strålebehandling.
  • Medfødte misdannelser.
  • Fødselsskader.
  • Inkontinens. Mangelfull eller total mangel på kontroll av vannlating/avføring. Kan ha forskjellige årsaker.
  • Traumer(skader), for eksempel etter ulykker.

Det finnes flere ulike typer stomier

Tar man bort den nederste delen av tarmen står det en ende av tarmen igjen. Når den skal anvendes som en stomi finnes det da bare en åpning igjen.

Blir dette gjort på den S-formede delen av tykktarmen (sigmoideum) får vi en sigmoideostomi.

Stomier på tykktarmen får navn etter hvilket segment (område) de blir gjort på. Se illustrerende bilde nedenfor. De fleste er sigmoideostomier og er plassert på venstre side av magen. Avføringen er fast.

Blir de gjort på blindtarmen (coecum) heter det coecostomi. For ca. 40 år siden var dette vanligere, men plasseringen var ikke god, og den hadde dessuten ingen god evne til å avlede avføringsstrømmen. I dag brukes en coecostomi for gjennomspyling av tykktarmen ved alvorlig forstoppelse, kombinert med inkontinens, f. eks. ved ulike skader på ryggmargen. Et kort kateter med ballong og bakventil opereres inn i blindtarmen. Gjennom denne ventilen kan et smalt kateter føres inn for å skylle hver eller annenhver dag.

Stomi på blindtarmens vedheng (appendix) altså en appendikostomi, brukes på samme måte, men da behøver man ingen ventil.

En ileostomi er gjort på den nederste delen av tynntarmen (ileum), og ligger på høyre side. Avføringen er tynn til halvfast. Denne delen av tarmen trekker seg sammen når den får noe i seg. I motsetning vil tykktarmen slappe av når den får noe i seg.

En stomi som har to løp ved siden av hverandre kalles en loop-stomi (dobbelt-løp). En slynge av tarmen er lagt ut gjennom bukveggen. Er det på tynntarmen (ileum) heter det en loop ilostomi. På den tverrgående del av tykktarmen (transversum) er det en loop transversostomi. På sigmoideum (den S-formede delen av tykktarmen) er det en loop sigmoideostomi.

Urostomi er en kontinuerlig urinavledning til hudoverflaten. Ligger på huden med nippel (vrengt tarm). Oppsamling i pose. Nesten alltid gul-grønn, slimete urin. Den vanligste er en kutan uretero-enterostomi = en Brickerblære, oppkalt etter kirurgen som startet med denne metoden. Den konstrueres ved hjelp av et tarmstykke fra nedre del av tynntarmen, (urinlederne blir sydd inn i dette) og stomien legges ut på høyre side av magen.

  • Nefrostomi: Urinavløp i kateter fra huden via nyrebekkenet. Oppsamling i pose. Høyre eller venstre side.
  • Cystostomi, suprapubisk kateter: Kateter fra hud direkte til urinblære. Oppsamling i pose.
  • Ureterstomi: Urinlederen tilsluttet huden og oppsamling i pose.

Gastrostomi er annen type stomi, en åpning gjort fra huden med en sonde (slange) inn i magesekken. Den er vanligvis en åpning for tilførsel av næring. Ved nevrologisk sykdom og lammelser i svelget, eksempelvis ved hjerneslag, hjerneskade, nevrokirurgi, traumer. Ved kreft i øre-nese-hals området, i spiserøret og eventuelt før cellegift/strålebehandling. Ved tarmsykdommer som Morbus Crohn og ved korttarmsyndromet. (Kan bli brukt som drenasjeåpning etter store operasjoner, kreftspredning og for drenasje av abcess). Les også om dette under temaet ernæring.

Ved kirurgiske inngrep blir mange konfrontert med en kroppslig forandring som griper inn i dagliglivet, og som de i større eller mindre grad må justere livsførselen etter.

Stomier på tykktarmen får navn etter hvilket segment (område) de blir gjort på.

I tillegg til de praktiske forandringene stomien fører med seg, griper en slik operasjon inn i personens opplevelse av seg selv. Man får eventuelt fjernet noe i/på kroppen, samtidig som en kan helt eller delvis tape kontroll over urin eller avføring/tarmgasser. I tillegg blir den stomiopererte avhengig av bandasjemateriell i form av stomiposer, klebeplater eller lignende.