Urininkontinens
Urininkontinens er manglende evne til å kontrollere eller holde tilbake urin. Urininkontinens forekommer i alle aldre. Her i landet er det registrert over 300 000 personer med ulik grad av inkontinens. For mange er ufrivillig vannlating et tabuemne, og derfor er det en del mørketall på hvor mange dette gjelder. Å bli rammet av urininkontinens kan også føre til at man unngår å delta i sosiale aktiviteter i redsel for lekkasje og lukt.
Urinveienes normale funksjon
Nyrenes viktigste oppgave er å rense blodet for avfallsstoffer. Avfallsstoffet er det vi kaller urin. Derfra fraktes det ned i urinblæren gjennom urinlederne. Urinblæren er en muskel og fungerer både som et oppsamlingssted og som en pumpe for å tømme urinen ut. Muskulaturen i og rundt urinrøret har to funksjoner:
- mellom vannlatingene skal den være lukket og holde tett
- under vannlatingen skal den være slapp så urinen renner ut
En voksen person kjenner som regel sterk trang til vannlating ved 300-400 ml urin i blæren. Når vannlatingen starter slapper lukkemuskelen av og blæren trekker seg sammen til det er tomt. Deretter trekker lukkemuskelen seg sammen og blæren slapper av for å kunne lagre mer urin igjen. Det hele styres av et komplisert samspill av nerver som går via hjernen, ryggmargen og ut til blære og lukkemuskel. Når alt fungerer normalt kan vi med viljen bestemme over vannlatingen.
Gode drikke- og blæretømmingsrutiner er den beste veien til en samarbeidsvillig blære og komplikasjonsfrie urinveier. Ufullstendige blæretømminger kan gi hyppige urinveisinfeksjoner og i verste fall nyreskader. For de som er plaget med urinlekkasje utgjør det i tillegg et problem som kan hemme det sosiale liv.
Med kunnskap og god hjelp kan man gjøre en god del for å forbedre situasjonen. Det finnes en rekke forskjellige hjelpemidler på markedet. F.eks. bind, bleier, sengebeskyttelse, uridomer for menn, urinposer, vaginaltamponger og engangskateter til tapping av blæren; ren intermitterende kateterisering(RIK). Bruken av disse kan tilpasses individuelt, og fås hos bandagist på blå resept.
Årsaker og behandling av urininkontinens
Det finnes flere ulike årsaker til inkontinens og graden av problemet kan variere fra person til person. For å kunne tilby riktig behandlingsopplegg er det viktig å skille mellom de forskjellige former for urininkontinens. En person kan også ha flere ulike problemer; såkalt blandingsinkontinens. Individuell utredning er derfor viktig for å få riktig diagnose og behandling.
Anstrengingsinkontinens (stressinkontinens)
Innebærer ufrivillig urinlekkasje i forbindelse med økt buktrykk og nedsatt funksjon av lukkemekanismen i urinrøret. Lekkasjen kommer oftest ved fysiske anstrengelser, latter og hoste. Mekanisk skade av urinrørets opphenging (bekkenbunnsmuskulaturen) og nerveskade etter fødsel er en av de viktigste årsakene, og forekommer hyppigst i aldersgruppen 45-54 år.
Hos eldre kvinner vil i tillegg aldringsprosesser som svekket muskulatur og hormonelle forhold (tørre/tynne slimhinner) være blant årsakene til dårligere lukkemekanisme. Her vil østrogenbehandling kunne hjelpe og helst sammen med bekkenbunnstrening (knipeøvelser). Best resultat får en om det gjøres under veileding av fagpersoner som f.eks. fysioterapeut, uroterapeut eller lege. Når trening ikke hjelper kan operasjon være nødvendig. Ellers kan det være til god hjelp å bruke inkontinenshjelpemidler som f.eks. inkontinensbind eller vaginaltamponger.
Hastverkinkontinens (overaktiv blære)
Tilstanden kjennetegnes med ufrivillig lekkasje i sammenheng med sterk vannlatingstrang, ofte selv ved små mengder urin i blæra. Dette kan forekomme ved en vanlig urinveisinfeksjon, men også blæretumorer og blæresteiner kan gi hyppig vannlatingstrang og lekkasje. Denne tilstanden er også vanlig å se ved sykdom eller skade i hjerne/ryggmarg. Årsaken er stadig ukontrollerte nerveimpulser fra hjerne og ryggmarg som påvirker blæra til å trekke seg sammen og kvitte seg med urin. Resturin er vanlig på grunn av ufullstendig tømming, noe som øker faren for infeksjoner. Hastverk- (også kalt trengings-) inkontinens forekommer også uten at en kan påvise noen spesifikk årsak. Behandlingen kan være å bruke medisiner som roer ned aktiviteten i blæremuskelen. For de med ufullstendig tømming vil det være aktuelt å anvende et kateter (RIK) for å minske trenginger og faren for infeksjoner. Blæretrening eller elektrostimulering er også behandlingsalternativer for noen. Inkontinenshjelpemidler (bind, bleier, uridomer, kateter) vil i tillegg være til hjelp for mange.
Overrenningsinkontinens (overfylt blære)
Forekommer ved blæretømmingsvansker hvor det blir store mengder resturin og det oppstår stadig lekkasjer fra en overfylt blære. Årsaken er vanligvis en mekanisk hindring i urinrøret (forstørret prostata hos menn) eller at blæremuskelen er slapp (nevrologisk sykdom/skade eller medisiner som hemmer blærens evne til å trekke seg sammen). Tilstanden øker faren for infeksjoner og nyreskader/svikt p.g.a. at urinen presses bakover i de øvre urinveier. Behandlingen vil ofte være operasjon for menn med forstørret prostata. For de med nevrologiske sykdommer og skader (se avsnittet nedenfor) vil regelmessige tømminger med et kateter (RIK) ofte være den enkleste og beste behandlingen.
Urininkontinens ved nevrologiske sykdommer og skader
Årsaken er skader på nerver i /rundt blære og urinrør, i ryggmargen, eller i hjernen. Skaden kan være fra en trafikkulykke, blodpropp, tumor eller forårsaket av sykdommer som MS, ryggmargsbrokk, hjerneslag, rygglidelser (isjas) og diabetes. Hvilke inkontinensproblemer som oppstår ved nevrologiske sykdommer er svært varierende avhengig av hvor skaden sitter.
Nøye kartlegging/utredning av den enkeltes blærefunksjon og jevnlig oppfølging er ofte nødvendig for disse personene. For mange er blæretømming med et kateter (RIK) helt nødvendig i tillegg til inkontinenshjelpemidler.
Gode råd ved blæretømmingsproblemer
- Oppsøk lege for undersøkelser og behandlingsopplegg
- Regelmessige toalettbesøk, gjerne 4-7 gr./døgn. Ev. bruk av kateter (RIK)
- Rikelig drikke ca.1,5-2 liter. Unngå for mye kaffe, te og alkohol som er vanndrivende
- Vask nedentil 1-2 ganger i døgnet med intimsåpe. Hyppigere vask ved store lekkasjer av urin eller avføring.
- Forhør med legen om du bruker medisiner som virker på vannlatingen
- Unngå forstoppelse da det ofte forverrer blæreforstyrrelser
- Få hjelp til å tilpasse riktige inkontinenshjelpemidler